Stina, Silje, Solveig og Ingrid drar til New York City våren 2010.

torsdag 22. april 2010

HEI SVEIS


På reisefot til Washington DC!
Drømmen om å møte OBAMA!

Lørdag 17.april var to stappfulle busser klare for å sette kursen mot Washington. Suksess! Turen var innholdsrik og interessant. Personlig synes jeg Washington hadde litt lite sjel og vi møtte en by som var på utstilling. Byen var nesten litt for perfekt. Ingen boss på gatene og mennesker som var stille og rolige. Den stilte seg i kontrast til New York det skal være sikkert. Men utrolig vakker inspirert av antikken.


Solveig og selveste Lincoln overvåker byen!
Haha hva var det i bakgrunnen?
Den nye statuen!
Fotografene er klare!


Den perfekte turist!
World War 2 Memorial ( flyet i mellom var HELT bevisst)
I bakgrunnen Lincoln Memorial og søte Julie og Solveig i forgrunnen
Flagget blafrer stolt i vinden!
Washington Monument
Solveig i aksjon !
Det hvite hus! Stakk innom Obama-drama!
Jentene staker ut kursen!
Capitol Building

Blomsterpikene!





Presidenten stilte gledelig opp på et bilde!

Vil Gratulere min kjære, flotte, søte venninne Kristina med Dagen! Skulle ønske jeg kunne sprette champagnen med deg! 20år! Du er super flott!



SPONTANITETEN slippes løs....
HOS JENTE I CHRISTOPHER STREET!

Solveigs tatovering "Amor Fati"
Norsk ordforklaring: Elsk din Skjebne (fantastisk dikt av Andre Bjerke)

Solveig Larsen har lenge tenkt på å ta tatovering, og som den gode journalisten hun er skrev hun en reportasje om det i samme slengen! Det var en vanlig onsdag ettermiddag og silje ligger å sløver i sofaen. En melding tikker inn på telefonen. " Jeg skal tatovere meg nå" lød meldingen. Det var den spontane Solveig Larsen som satt klar på den lokale tatoverings-shappa i Christopher street. Silje hoppet opp i sofaen og informerte alle jentene. "Dama er gal"! Usminket og i flipflops spurtet alle 3 jentene bort til tatoverings-shappa, og der satt Solveig spent og ventet. Støtte apparatet var klare. Hånden min klemtes hard da nålen risset seg inn i foten til Solveig. Hun var utrolig tøff og taklet det kjempe bra! Jeg må si jeg var en stolt roomie! artig å være med på et minne som aldri glemmes. Amor Fati, fint hva? Det ble så fint og var dagens snakkis på skolen etterpå.

Siljes piercing gjennom brusken!

Så var det meg da! Jeg ble påvirket av Solveigs spontane påfunn, så jeg gikk til samme shappa og fikk meg en piercing. Støttekorpset var med denne gangen også. Jeg ble littsvimmel da nålen trengte seg gjennom øret og det hjalp heller ikke at øret ble holdt fast med en jerntang! Ikke nok med det så var det en lærling som skulle se på, og hun fikk forklart prosessen detaljert. Ikke var jeg interessert i å høre om det lille stykke med brusk som hang igjen på nålen. MEN, jeg taklet situasjonen med å synge en liten sang.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar