Suicidal kaffemann, Petter og Jay.

I dag har jeg vært produktiv, flink og ansvarlig!

Først litt private practice i senga ( det må til på en søndagsmorgen). Så tok jeg fatt på vaskebøtta og den utrolig ikkefungerende støvsugeren. Lå på teppet med nesa ned og rompa til værs! Sikkert et nydelig syn. Med Glee på øret sang jeg med for full hals, busta noen dancemoves med moppen.

Etter en rask dusj bar det ut med Macen under armen, "etikk for journalister" i veska og ørepropper i ørene. Tok en liten spasertur rundt i området og

fant en fantastisk liten coffee shop med et stort koselig trebord. Kaffe mocca og en bagel ble bestilt. En mann setter seg ned ved siden av meg. Han ser på meg. leeenge. Prøver å overse. Han fortsetter. Jeg gir opp overseingen og snur meg mot han. Har aldri møtt en mann som spør så mange spørsmål på så kort tid. Skikkelig vildublimillionær. Det var ganske stille og intimt, mannen snakka ganske høyt. Ca ALLE hørte hele min livshistorie. Jaja. Uansett, poenget er at denne mannen begynte å fortelle meg litt

om sitt eget liv. Og som den aspirerende journalisten jeg er grep jeg sjansen til å spørre han litt om hans drømmer, i og med at jeg tilfeldighvis skal levere inn min første artikkel på lørdag som lydere "Drømmere i New York" Ser dere nå hvor alt dette bærer hen?? Fantastisk. En suicidal forfatter som har gitt opp sin egen drøm og som disser amerika. Flott, ikke sant?

Jeg vil også benytte sjansen til å si at jeg elsker Petter Northug! Jeg elsker han, I love him. Åh. Fantastisk mann. Har personlig ikke sett 5mila spurten selv fordi amerikansk dekking av OL suger maks og fordi de bare dekker kunstløp, og speed skating og amerikanere som kommer på 55.plass. ANYWAYS. En sånn mann som Northug skal jeg ha. Selv om han ser litt for mye ut som en Ivo Caprino figur. En sånn mann skal jeg ha.

Eller en sånn;

Han her skal jeg for øvrig se på tirsdaaaag! Noe som blir helt syykt. Æ glær mæ!

Jeg og silje skal snart stikke ned på kinasjappa (igjen). Lettlaga middag hørtes alt for godt ut i dag. Vi går nå inn i en sinnsyk intens periode med masse masse skolestress. Wish me luck.

-Solveig