sssiandthecity: Ut for å finne en drømmer:

Det er mye som står på agendaen her i Christopher street fortiden. Jeg sitter her fortvilet å prøver å bekjempe bakteriene som har inntatt mitt immunforsvar. Jeg liker ikke at de herjer med immunforsvar mitt. Det var ikke rette tiden å herje på syns jeg. Men la gå da, ting må bli gjort for det. Med en kopp Theraflu, snottepapir i begge nesebor og Elton John på øre skal jeg nok med mye ståpåvilje få skrevet reportasjen "Drømmere i New York".

I 9 tiden i går kveld bestemte Stina og jeg oss for å ta turen på den lokale baren her i området. Vi kikket beskjedent inn vinduet, og bestemte oss for å gå inn. Da vi kom inn ble det stille i et par sekunder, og et par nysgjerrige blikk dukket opp fra både biljardbord og bar. Bartenderen brøt raskt stillheten, " What can I get for you girls?" Vi bestilte beskjedent to Corona og satt oss ned. Så var alt tilbake til det normale igjen. Vi kom i snakk med to karer som satt ved baren. Den ene hevdet at han var en slags journalist. Han var ganske spesiell og hadde mange meninger om forskjellige ting. Han pratet laust og fast om de forskjellige områdene her i New York, og om hvordan utviklingen hadde vært de siste 20 årene. Det var utrolig interessant. Vi satt med store øyne, litt bøyd frem på barkrakken og hørte på. Da vi tilslutt fikk komme til ordet og fortalte at vi var fra Norge, ble han enda mer engasjert. NORWAY!! Praten gikk, ja den gikk så lang at vi endte opp med å forklare han midnattssol og nordlys. Den andre karen som satt ved siden av den engasjerte journalisten fikk frem at det eneste han visste om Norge var at de hadde tatt så mange gull under OL, for det hadde han sett på tv. Mens praten mellom Stina og journalisten duret i bakgrunnen, begynte jeg å prate med den unge mannen. Hans navn var Victor fra Bronx. Å der hadde jeg mitt intervjuobjekt! Han historie var fantastisk, han var oppvokst i Bronx i et ekstremt kristent hjem. Sex, alkohol og dans var tabu. Slik hadde han hatt det i 20 år. Kirken og troen var høyt verdsatt i familien og miljøet. Men den unge Victor ville vekk fra dette, han var ikke enige med disse verdiene. Han sier selv at Bronx var både kjedelig og farlig. Jeg tar opp skriveblokka og begynner å graver litt i fortiden hans. Han likte å snakke om den, selv om han begrenset seg på noen områder. Han har gått gjennom mye de siste 10 årene: opprør med familie, hardt "gjengmedlemskap" og privatskole. For tiden jobber han på Museum of natural history, som suvenir-selger. Dette gjør han for å tjene penger til skolen, der han studerer engelsk litteratur. Hvem ville ha trodd det? Det var en veldig hyggelig og reflekterende type som satt foran meg, han var også interessert i hva jeg hold på med og hvordan ting fungerte i lille Norge.

Jeg avsluttet med spørsmålet: Hva er din drøm?

"Drømmen min er å flytte vekk her fra og bli korrespondent"

Nå er det bare til å få det ned på papiret og prøve å lage en god reportasje ut av det. Det kan bli spennende og uten tvil utfordrende.

Har også samlet opp noen bilder fra den siste uken som dere kanskje vil se: